Kuprat

Det har blitt lite blogging i det siste, men som dere kanskje har forstått fyller jeg dagene mine med litt annet enn pc-bruk også.

Sist helg var gubben og jeg i Ullensvang på Storfetreff med Tine og Geno. Kjekt med en helg sammen vekke fra kjas og mas, særlig når jeg vet at verdens tryggeste landbruksvikar, Jorunn Åse Raknes, styrer skuta hjemme.

Ellers har snøen kommet. Takk og lov for nytt skjær, nå går jo brøytingen som en drøm!
På for-fronten er det også bare fryd og gammen, lillesiloen som måtte holde til 5. januar er enda ikke tom, så for-situasjonen er nok bedre enn fryktet.

Celletallet som steg til himmels i begynnelsen på januar har jeg fått kontroll på, heldigvis. I januar fikk jeg en tankprøve på celletall på 210 000 og så høyt har jeg aldri vært før. Grensen for å miste elitemelken er på 230 000, så her måtte noe gjøres. Melkeprøver viste hvilke kyr som hadde utslag, speneprøver viste hva som måtte gjøres. Ei ku måtte antibiotikabehandles og nå ser ihvertfall tankbilprøvene bra ut. Blir spennende å se hva prøvene fra hver enkelt ku viser. Jeg sender dem med melkebilen i morgen, så kommer vel dommen ut i uken.

Byggesøknad for nytt melkerom er sendt, prisforespørsel for material til nytt løetak er sendt og i morgen kommer enda ei Vossataus til gards (ei ku fra Voss, altså).

Men hva venter jeg på?
Jo, produksjonstilskuddet! Lønningsdag! Feriepenger, jul og 17.mai på en gang. Det nærmer seg, det nærmer seg….