Kuprat

Vil bare gi en liten oppdatering på hvordan det går med 670 Siri.

Som jeg skrev lørdag var vi ganske bekymret for henne lørdags kvelden, hun bare lå på samme plassen og kom seg ikke opp skråningen igjen. Vi konkluderte med at hun var sliten og lot henne ligge.

Søndag var vi nede og så til henne igjen. Hun hadde flyttet seg 2 meter, men det var det hele. Altså hadde hun vært på beina, om enn bare et øyeblikk. Vi hadde med kraftfor og 670 Siri åt villig vekk. Vi lokket de andre dyrene ned til henne og fikk henne på beina. Ved hjelp av kraftforet klarte vi å lokke henne et stykke oppover skråningen, men så snart hun trakket på en stein med litt mose på, skled foten og hun la seg ned igjen. til slutt ble vi enige om å la hanne ligge og se det an til mandag/tirsdag.

I går, mandag, var jeg i Oslo med Bondelaget da jeg fikk telefon fra grunneier om at noen hadde sett henne ligge i en bekk, de trodde hun var skadet. Gubben hadde sett til henne om morgenenfør han dro på jobb. Jeg ringte en nabobonde som dro for å se til henne. Hun lå da i en bekk, 4-5 meter nedenfor der hvor vi hadde forlatt henne dagen før. Han fikk henne ikke til å reise seg. Med litt list og lempe fikk han henne litt opp på tørt land og der lå hun til gubben kom fra jobb.

Så ryddet de seg vei gjennom skogen med motorsag og lempet henne oppi skuffen på traktoren. Hun ble kjørt hjem og ligger nå utenfor her på plenen. Hun har hatt hestedekken på seg i natt, fått mat og vann og nå venter vi på dyrlegen.

Det virker ikke som om hun er skadet, hun har ikke feber heller, men bare som om hun har bestemt seg at sol og grønt gress = farlig og at det er bedre å ligge i ro. Men så lenge hun ikke reiser seg får vi henne ikke inn i fjøset igjen heller… Vi får se hva vet. Sondre kan bidra med. Kanskje litt energi og smertestillede mot gangsperr kan motivere henne til å prøve beina igjen??

Oppdatering følger…

670 Siri har fått en tøff start på beitesesongen.

Som jeg skrev tidligere i dag slet hun veldig med å ta seg frem ute i naturen. Hun har tross alt aldri hatt annet enn spaltegolv under klauvene. Hun fikk seg jo også et bad, men vi fikk henne opp tilslutt.

Vi har vært og sett til henne to ganger i ettermiddag/kveld. Hun går alene og ser ikke ut til å holde følge med de andre. Vi har fått dem til å komme til henne, slik at hun skulle få lyst til å følge dem, men sist vi var nede bare lå hun for seg selv langt unna de andre.

Jeg kan ikke se at hun er skadet på noen måte, men jeg blir bekymret når hun bare ligger og lar oss gjøre hva vi vil med henne. Kanskje hun bare er veldig sliten, men jeg har ingen god magefølelse nå. Vi får se det an til i morgen…

I dag fikk de drektige kvigene og to gjeldkyr komme ut på beite.
Beiteslipp er alltid gøy, dyrene stikker med halen i været og hopper og spretter.
Jeg har tatt en video av de 5 første dyrene vi slapp ut og her ser dere at det er ikke bare bare å være kvige og komme ut etter en lang vinter inne. Det fikk ihvertfall Lillemor erfare.Sjekk videoen på YouTube.

I år slipper vi ut en kvige som aldri har vært ute før. Vanligvis er alle dyrene ute det året de er kalv, men 670 Siri har ikke vært uten før, hun er født på våren og var så liten i fjor vår.

Makan til klumsete kvige skal du lete lenge etter! Samme hvor hun satt beina, så var det enten blødt, glatt, vått eller bratt. Og da kvigene forvillet seg ned til vannet og tok seg en vassetur, kom hun seg ikke opp igjen, men ble liggende i vannkanten, totalt utslitt.

Det endte med at jeg og gubben måtte uti og “motivere” henne for å komme seg på land igjen. Så utslitt som hun var var jeg redd hun ville fryse ihel hvis hun ble liggende i vannet.

Dermed fikk jeg meg årets første bad også!

De to gjeldkyrne som vi slapp ut er 553 Kari og 605 Marte. Begge to har gått på dette beitet før og vet hvor man finner vann og ly når det trengs. Det var 553 kari som fikk bjellen på i år. Hun sto som et lys da vi tok den ned fra veggen og hang den rundt halsen hennes. Da den var på plass ristet hun litt på seg sånn at den lagde lyd. Hun så nesten stolt ut!

kari

Nå venter ihvertfall 2 måneder på beite for disse dyrene.

For en dag:

Først fjøsstell, så litt frokost. Tok med meg Hanne og dro til Tykkhelle for å sette opp gjerde. I morgen skal kvigene ut. Holdt på i 7 timer, før jeg dro hjem og dusjet. Så dro gubben og jeg i Haugatun for å se Lindås Ungdomslag sin oppsetning av Bør Børson. En kjempeherlig oppsetning!

Men under oppsetningen kom vi på at vi ikke hadde spist siden frokost… Middag ble kjøpt på vei hjem litt over kl 22. Puh…nå er det natta!

Som dere sikkert alle har fått med dere har bønder over hele laandet brukt denne uken på å markere sin misnøye over statens tilbud i jordbruksforhamdlingene. Tilbudet var så dårlig at bøndenes organisasjoner ble nødt til å bryte..

Her i Nordhordland har vi selvfølgelig også markert oss. Søndag satt lokallagslederne i møte og planla ukens aksjoner. Vi fikk laget bannere som vi hengte opp søndag kveld. Natt til mandag ble rundballer plassert ut i rundkjøringen i Knarvik. Sure fjes og slagord ble skrevet på dem og dette fikk mye mediaoppmerksomhet i lokale aviser.

Mandag ettermiddag hadde vi samling i Knarvik Senter med informasjonsflyers og appell. Tirsdag ble brødstopp-aksjonen satt i gang og vi dro igjen til Knarvik for å fronte saken, men da vi kom var butikken allerede tomme.

Alt i alt har aksjonene våre vært vellykket. Vi har fått mye oppmerksomhet og mange støttende kommentarer.

Førstkommende søndag kveld fyller vi en buss og setter kursen mot Oslo for felles markering mmandag. Håper dette får like mye oppmerksomhet som de andre aksjonene rundt om i landet har fått.

Trodde dere jeg hadde gitt meg nå? Det er jo ukesvis siden sist jeg skrev noe her. Men neida, jeg har ikke gitt opp bloggingen, men tiden strekker ikke til for tiden.

Vårarbeidet tar fremdeles mye tid, møkakjøring, gjødsling, beiter som skal klargjøres, klauvskjæring og byggearbeidene våre gjør at det går i ett fra jeg åpner øynene om morgenen til jeg treffer puten om kvelden. I tillegg prøver jeg å følge opp bondelagsarbeidet, både lokalt og litt oppover i systemet (det er jo jordbruksforhandlingstid nå).

KSL-revisjonen er vel overstått. Den gikk helt greit, men det visste jeg jo på forhånd, har egentlig gor orden i sysakene. Men det tar alltid litt ekstra tid å finne frem ting og ikke minst rydde!! Man vil jo fremstå fra sin beste side og da liker jeg at rundballeplasten er sortert og ryddet vekk, det er kostet og pent i alle kriker og kroker. Det var jo ikke akkurat vårrengjøring i fjøset jeg hadde lyst å bruke tiden på midt i våronna, men det gikk jo det også på et vis. Jeg er jo tilhenger av at vi skal ha et kvalitetssystem og ønsker å drive gården slik at det til enhver tid kan komme kontroll her uten at jeg får vondt i magen av den grunn. Jeg synes det er viktig at forbrukerne kan finne igjen produkter fra KSL-kontrollerte bruk i butikkene under Nyt Norge-merket.

Forrige uke var jeg i intervju med lokalavisen Strilen om matproduksjon i Nordhordland. Det ble en to timer langforelesing for den stakkars journalisten. Du vet, gi meg et slikt stikkord og jeg setter i gang, klarer ikke stoppe når jeg får et så flott tema å snakke om. Håper journalisten klarer å sy det sammen til noe fornuftig.

Vi hadde det ihvertfall veldig gøy under fotosession etterpå

Lille Hjertrud som ble født i mars har vokst seg stor og sluttet med melkeforing. Så nå har hun fått flytte inn med mellomkalvene i den store bingen. Hun er et lite sjarmtroll!

I dag venter møte med kommunen ang kommuneveterinærtjenesten, så skal lokallaget ha beitevandring i Austrheim sammen med Landbruksrådgivingen i kveld. Håper på godt oppmøte!

Endelig!

Endelig kryper temperaturen oppover og vårfølelsen gjør seg gjeldende. Det tørker på bakkene og hvitveisen titter frem. På slike dager er jeg lykkelig over å få lov og være bonde!

Det er så fantastisk å få se naturen våkne til liv etter vinteren, de brune bakkene som først blir brungrønne og så, når det blir mai måned, blir irrgrønne og fulle av liv. Det er så deilig å se pusekatter på trærne og kunne gå ut uten å kle seg som en bompibjørn! Vårarbeidet er i full gang og jeg kjører møk så ofte jeg kan. Møkalukt gir vårfølelse!

Denne uken har det dukket opp gode nyheter i postkassen flere dager på rad. Først lånetilsagn fra banken, så positivt svar på tilskuddsøknaden min fra Innovasjon Norge og tilslutt godkjenning av byggesøknaden fra kommunen. Så nå kan vi gå i gang med å bygge nytt melkerom.

Men først er det klauvskjæring som står for tur. Vi kommer nok til å bruke både morgendagen og søndag på det. Så har jeg blitt trukket ut til KSL-revisjon neste uke, men det er heldigvis ikke så mye forarbeid med det, må bare finne frem de rette papirene og permene.

Nyt våren og helgen!

En del har skjedd siden sist innlegg, her er det travelt og vi henger i stroppen fra morgen til kveld.

For det første har 601 Maja reist med slaktebilen til Førde.

Hun var en nydelig ku, veldig vakker, melket bra og snill og grei, men har det siste året stått med en vaginaprolaps som bare ble verre og verre. Vi satt i agraffer etter kalving, men disse sprengte hun etter noen uker.

Vi hadde tenkt å fase henne ut over sommeren og hadde ikke inseminert henne i vinter. Men nå var prolapsen blitt så alvorlig at vi kunne se børhalsen og da er det bare å få henne ut før det utvikler seg til betennelse og annet dritt.

Påsken brukte vi til å redde løebygget fra å rase sammen. I flere år har vi måtte støtte opp dragerne i løebygget for å unngå at det raser sammen. Endelig hadde vi tid og råd til å få reparert det.

Fredag før palmehelgen kom første lass med dragere og materialer og lørdagen var vi i gang. Det ble 5 intensive dager med jobbing for både gubben, meg og andre som ville bidra. Vi fikk heldigvis god hjelp.

Hele konstruksjonen er byttet og nytt tak lagt. Vi reiste den nye konstruksjonen inni den gamle, dere ser de gamle dragerne på bildet. Et under at det har holdt så lenge.

Så nå er vi 45 000 kr fattigere, men i besittelse av et løebygg som står selv om det blåser eller snør.
Nå gjenstår bare noen aluminiumsplater, så er alt ferdig.

Ellers har 679 Josso pådratt seg en lymfangitt i en bakfot.

Kjedelige greier, hun må behandles med penecillin og melken tømmes ut, men det virker ihvertfall som om hun har det bedre nå når hun får medisin. Vi får håpe en kur er nok.

I går fikk jeg meg en utfordring. Det gikk hull i kraftforsiloen min. Det er litt krise. Jeg har en gammel Helly Hansen-silo som tar tre tonn. Det er egentlig alt for lite, så jeg har kjøpt en større, men ikke fått montert den enda, der må det graves av og støpes plate før jeg kan få den opp, så det skjer nok ikke denne uken heller.

Men tilbake til hullet. Jeg fikk kraftfor på tirsdag, så siloen er nesten full nå. I går var jeg i fjøset og forte da det plutselig begynte å rase kraftfor ned langs nedløpsrøret fra siloen. Jeg gikk opp i andre etasje og oppdaget raskt et knyttenevestort hull langs sømmen omtrent midt på der hvor siloen skrår innover. Og hva gjør man så? Jo, jeg tettet hullet i full fart med litt plast og gaffateip. Siloen henger i et lite rom for seg selv og det er utrolig trangt og vanskelig å jobbe der inne, men det gikk jo på et vis…
Så limte jeg en reperasjonslapp over hullet. Da jeg gjorde reint rundt hullet for å få limet til å holde så jeg at siloen er veldig slitt akkurat der, det er mange små hull i duken. Derfor limte jeg en stor lapp over i håp om å avlaste duken litt.

ikke særlig pent, men men.. Gaffateip kan brukes til alt, den var god å ha for å holde lappen på plass mens limet tørket

Jeg må nok bare innse at det er den siste fyllingen jeg har i den siloen, jeg får kjøpe en ny og henge opp når dette lasset er brukt opp. Jeg tør ikke fylle den en gang til, tre tonn kraftfor er nye når det ligger utover i stedet for i silo… Så får vi få opp den andre så fort som mulig, jeg skal ha to siloer fremover uansett.

Jaja, ingen skal si at det å være bonde er kjedelig og rutinepreget. Her får man være kreativ og oppfinnsom, byggmester og seilmaker i løpet av samme uke nesten.

LYST PÅ EN VARIERT HVERDAG? BLI BONDE!

Nå venter møkakjøring, det er på tide å lage litt vårlukt til naboene.