Update...

Trodde dere jeg hadde gitt meg nå? Det er jo ukesvis siden sist jeg skrev noe her. Men neida, jeg har ikke gitt opp bloggingen, men tiden strekker ikke til for tiden.

Vårarbeidet tar fremdeles mye tid, møkakjøring, gjødsling, beiter som skal klargjøres, klauvskjæring og byggearbeidene våre gjør at det går i ett fra jeg åpner øynene om morgenen til jeg treffer puten om kvelden. I tillegg prøver jeg å følge opp bondelagsarbeidet, både lokalt og litt oppover i systemet (det er jo jordbruksforhandlingstid nå).

KSL-revisjonen er vel overstått. Den gikk helt greit, men det visste jeg jo på forhånd, har egentlig gor orden i sysakene. Men det tar alltid litt ekstra tid å finne frem ting og ikke minst rydde!! Man vil jo fremstå fra sin beste side og da liker jeg at rundballeplasten er sortert og ryddet vekk, det er kostet og pent i alle kriker og kroker. Det var jo ikke akkurat vårrengjøring i fjøset jeg hadde lyst å bruke tiden på midt i våronna, men det gikk jo det også på et vis. Jeg er jo tilhenger av at vi skal ha et kvalitetssystem og ønsker å drive gården slik at det til enhver tid kan komme kontroll her uten at jeg får vondt i magen av den grunn. Jeg synes det er viktig at forbrukerne kan finne igjen produkter fra KSL-kontrollerte bruk i butikkene under Nyt Norge-merket.

Forrige uke var jeg i intervju med lokalavisen Strilen om matproduksjon i Nordhordland. Det ble en to timer langforelesing for den stakkars journalisten. Du vet, gi meg et slikt stikkord og jeg setter i gang, klarer ikke stoppe når jeg får et så flott tema å snakke om. Håper journalisten klarer å sy det sammen til noe fornuftig.

Vi hadde det ihvertfall veldig gøy under fotosession etterpå

Lille Hjertrud som ble født i mars har vokst seg stor og sluttet med melkeforing. Så nå har hun fått flytte inn med mellomkalvene i den store bingen. Hun er et lite sjarmtroll!

I dag venter møte med kommunen ang kommuneveterinærtjenesten, så skal lokallaget ha beitevandring i Austrheim sammen med Landbruksrådgivingen i kveld. Håper på godt oppmøte!

Vårfølelse!

Endelig!

Endelig kryper temperaturen oppover og vårfølelsen gjør seg gjeldende. Det tørker på bakkene og hvitveisen titter frem. På slike dager er jeg lykkelig over å få lov og være bonde!

Det er så fantastisk å få se naturen våkne til liv etter vinteren, de brune bakkene som først blir brungrønne og så, når det blir mai måned, blir irrgrønne og fulle av liv. Det er så deilig å se pusekatter på trærne og kunne gå ut uten å kle seg som en bompibjørn! Vårarbeidet er i full gang og jeg kjører møk så ofte jeg kan. Møkalukt gir vårfølelse!

Denne uken har det dukket opp gode nyheter i postkassen flere dager på rad. Først lånetilsagn fra banken, så positivt svar på tilskuddsøknaden min fra Innovasjon Norge og tilslutt godkjenning av byggesøknaden fra kommunen. Så nå kan vi gå i gang med å bygge nytt melkerom.

Men først er det klauvskjæring som står for tur. Vi kommer nok til å bruke både morgendagen og søndag på det. Så har jeg blitt trukket ut til KSL-revisjon neste uke, men det er heldigvis ikke så mye forarbeid med det, må bare finne frem de rette papirene og permene.

Nyt våren og helgen!

LYST PÅ EN VARIERT HVERDAG? BLI BONDE! -Utfordringene står i kø.

En del har skjedd siden sist innlegg, her er det travelt og vi henger i stroppen fra morgen til kveld.

For det første har 601 Maja reist med slaktebilen til Førde.

Hun var en nydelig ku, veldig vakker, melket bra og snill og grei, men har det siste året stått med en vaginaprolaps som bare ble verre og verre. Vi satt i agraffer etter kalving, men disse sprengte hun etter noen uker.

Vi hadde tenkt å fase henne ut over sommeren og hadde ikke inseminert henne i vinter. Men nå var prolapsen blitt så alvorlig at vi kunne se børhalsen og da er det bare å få henne ut før det utvikler seg til betennelse og annet dritt.

Påsken brukte vi til å redde løebygget fra å rase sammen. I flere år har vi måtte støtte opp dragerne i løebygget for å unngå at det raser sammen. Endelig hadde vi tid og råd til å få reparert det.

Fredag før palmehelgen kom første lass med dragere og materialer og lørdagen var vi i gang. Det ble 5 intensive dager med jobbing for både gubben, meg og andre som ville bidra. Vi fikk heldigvis god hjelp.

Hele konstruksjonen er byttet og nytt tak lagt. Vi reiste den nye konstruksjonen inni den gamle, dere ser de gamle dragerne på bildet. Et under at det har holdt så lenge.

Så nå er vi 45 000 kr fattigere, men i besittelse av et løebygg som står selv om det blåser eller snør.
Nå gjenstår bare noen aluminiumsplater, så er alt ferdig.

Ellers har 679 Josso pådratt seg en lymfangitt i en bakfot.

Kjedelige greier, hun må behandles med penecillin og melken tømmes ut, men det virker ihvertfall som om hun har det bedre nå når hun får medisin. Vi får håpe en kur er nok.

I går fikk jeg meg en utfordring. Det gikk hull i kraftforsiloen min. Det er litt krise. Jeg har en gammel Helly Hansen-silo som tar tre tonn. Det er egentlig alt for lite, så jeg har kjøpt en større, men ikke fått montert den enda, der må det graves av og støpes plate før jeg kan få den opp, så det skjer nok ikke denne uken heller.

Men tilbake til hullet. Jeg fikk kraftfor på tirsdag, så siloen er nesten full nå. I går var jeg i fjøset og forte da det plutselig begynte å rase kraftfor ned langs nedløpsrøret fra siloen. Jeg gikk opp i andre etasje og oppdaget raskt et knyttenevestort hull langs sømmen omtrent midt på der hvor siloen skrår innover. Og hva gjør man så? Jo, jeg tettet hullet i full fart med litt plast og gaffateip. Siloen henger i et lite rom for seg selv og det er utrolig trangt og vanskelig å jobbe der inne, men det gikk jo på et vis…
Så limte jeg en reperasjonslapp over hullet. Da jeg gjorde reint rundt hullet for å få limet til å holde så jeg at siloen er veldig slitt akkurat der, det er mange små hull i duken. Derfor limte jeg en stor lapp over i håp om å avlaste duken litt.

ikke særlig pent, men men.. Gaffateip kan brukes til alt, den var god å ha for å holde lappen på plass mens limet tørket

Jeg må nok bare innse at det er den siste fyllingen jeg har i den siloen, jeg får kjøpe en ny og henge opp når dette lasset er brukt opp. Jeg tør ikke fylle den en gang til, tre tonn kraftfor er nye når det ligger utover i stedet for i silo… Så får vi få opp den andre så fort som mulig, jeg skal ha to siloer fremover uansett.

Jaja, ingen skal si at det å være bonde er kjedelig og rutinepreget. Her får man være kreativ og oppfinnsom, byggmester og seilmaker i løpet av samme uke nesten.

LYST PÅ EN VARIERT HVERDAG? BLI BONDE!

Nå venter møkakjøring, det er på tide å lage litt vårlukt til naboene.

Kun kos:-)

Må bare legge ut noen bilder av den lille kalven som ble født i går.
Det er så stas med kalv sånn utenom sesongen, da har jeg tid til å virkelig kose og dulle meg den.

første forsøk på milkbar

Øvelse gjør mester!

Hun har hjerte i pannen

også litt kos til matmor

Jeg trenger navneforslag til henne, noen gode forslag der ute?

VÅR!!!!!

Tiden flyr og nå er det blitt vår! Dagene er fulle av årsmøter og tillitsvalgtarbeid, det er nesten ikke tid til å være bonde… I helgen var jeg på årsmøte i Hordaland bondelag. Her traff jeg flere som fortalte at de leser bloggen min og at de liker den. Utrolig kjekt med slike tilbakemeldinger!

Forrige uke fikk jeg tildelt 5 års plankett på produsentlagsmøtet i Tine for særs god melkekvalitet og godt fjøsstell. Det vil si at jeg har levert elitemelk og opprettholdt KSL-standarden uavbrutt i alle de 5 årene jeg har drevet.

Jeg er stolt, jeg! Jeg kjenner mange som har drevet lengre enn meg som ikke har fått denne utmerkelsen.

Helgen for to uker siden observerte vi for første gang i år viper på myra nedom fjøset.

Vipen er en fredet vadefugl som hekker i kortvokst vegetasjon. Vipen er fylkesfugl i Rogaland

Når vipene kommer er det vår! Hittil har jeg bare sett to par og jeg håper det ikke kommer flere. Vipene er et problem for jordbruksdriften, vi må beskytte eggene når vi kjører møk, markere reirene og skape fluktruter for kyllingene når vi slår. Men de er ihvertfall et sikkert vårtegn.

I fjøset har det skjedd en del utskiftninger de siste ukene. 5 oksekalver har gått til slakt, det samme har 589 Vilde.

589 Vilde

Hun sto med høyt celletall og de som har fulgt med her på bloggen i vinter, vet at jeg har slitt litt med dette. Så nå kan hun betale seg på slakteoppgjøret i stedet.
Jeg har også behandlet noen kyr, så nå var celletallet på tankprøven nede på 120 000. Jeg håper det varer…

For å veie opp for tapt melkemengde etter 589 Vilde har jeg kjøpt inn ei kvige.

Hun heter 679 Josso og kalvet i morges. Ei søt, bitteliten kvigekalv, blanding av NRF og vestlandsfe.

Men om hun får bli værende her eller om jeg selger kalven tilbake til han jeg kjøpte 679 Josso fra har jeg ikke bestemt meg for enda.

Da 679 Josso kom i fjøset måtte jeg flytte kvigen 670 Siri fra bås og ut i bingen hvor resten av kvigene går. 670 Siri har fått stå på bås en stund fordi hun skulle insemineres. 670 Siri ble kjøpt inn i fjor vår som mellomkalv, men siden jeg har en sterk motvilje mot å sende kvigekalver til slakt så lenge alt er i orden med dem ble hun stående i besetningen. Hun har blitt utrolig flott! Selv om hun er 6 mnd yngre enn mine egne kviger er hun like stor som dem. Dyrlegen gjettet at hun var 18 mnd gammel, men hun er bare 13 mnd. Har aldri hatt så flott kvige før, jeg! og jammen har hun gode papirer også.

670 Siri

Så blir det spennende å se till høsten om hun slår til på melkemengde også.

Misforstått...

I dag er jeg rett og slett litt lei meg. Kanskje jeg er hårsår, men jeg kan ikke for det.

Jeg er så heldig å ha en mann jeg kan støtte meg på 100%, men jeg har noen rundt meg som ikke er like forståelsesfulle.

Jeg er skuffet over at de som står meg nærmest ikke forstår hva jeg driver med og hva som driver meg. De skjønner ikke utfordringene og prioriteringene mine.

Jeg skulle ønske de viste interesse, at de spurte når de lurte på noe og at de kunne vise glede og stolthet over prestasjonene mine. Men uten kunnskap og forståelse ender det med at mine forsøk på å forklare hva dagene mine består av blir avspist med morsomheter og dumme kommentarer.

Jeg har lyst å fortelle dem om denne veterinærsaken jeg har jobbet med og som har gitt meg mye hodebry. Jeg vil fortelle om 100 års jubileet i lokallaget og at vi fikk storfint besøk fra lederen i Norges Bondelag. Jeg vil fortelle dem om den nye kviga jeg har kjøpt for å kompensere for at 589 Vilde må slaktes ut og hvordan celletallet volder meg bekymring hver dag. Jeg skulle ønske de kunne si de er stolt av meg som skal i kommunestyret på torsdag og prate landbruk for politikerne, at de er forsto hvor stort det er for meg å motta 5-års planketten på produsentlagsmøtet på onsdag.

Jeg vet ikke, kanskje jeg er litt grinete i dag, men det hadde vært godt med litt annerkjennelse fra de som kjenner meg best. Jeg jobber intenst, både på gården min og for bondelaget, men når jeg forteller om lange og mange møtedager, er spørsmålet om jeg får betalt…

Hvordan skal jeg få dem til å forstå?

Jubileumsfest

Det hender at vi bønder tar oss litt fri og finner frem finstasen, ihvertfall hvis vi kan feire oss selv i godt selskap.

I helgen var ca 60 mennesker samlet til jubileumsfest i Samfunnshuset Haugatun i anledning 100 års jubileet til Lindås Bondelag. Det har vært litt arbeid i forkant av festen, men heldigvis hadde vi en festkomite som klarte det meste selv. Det var deilig for meg som lokallagsleder å bare ønske velkommen, ta i mot gjester og ta i mot flotte gaver, både fra Lindås kommune, Austrheim kommune, de andre lokallagene i nærheten og fra organisasjonen.

Og jammen hadde vi prominente gjester med oss! Hele to ordførere med følge hadde vi klart å få med oss denne lørdagskvelden, i tillegg til både leder for Norges Bondelag og Hordaland Bondelag. Ikke verst, synes jeg!

lokallagstyret sammen med ordfører i Lindås, Astrid Aarhus Byrknes

Leder i Lindås Bondelag, meg, leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke og leder i Hordaland Bondelag, Clara Hveem

Selve festmiddagen besto av en treretters, med blomkålsuppe til forrett, oksesteik til hovedrett og karamellpudding til dessert. Vel blåst til de unge håndballjentene fra Lindås IL som stilte opp og tok seg av serveringen, dere var kjempeflinke!

Vi i lokallaget er godt fornøyde med kvelden og festen.

Døyr fe, døyr frendar...

Dette sto i Morgenbladet 23.02.12. Vel verdt å lese enten du driver med slaktedyr eller spiser kjøtt en gang i blant.

I Hordaland er det nesten 150 000 storfe og vinterfôra sauer. Men ikkje eitt slakteri. Les journalisten sine tankar på turen med slaktebilen frå Voss til slakteriet i Rogaland her

OPE BREV TIL LANDBRUKSMINISTER LARS PEDER BREKK

Av Inga Winjum Rørlien, bonde i Granvin

Eg er svært frustrert over Statens Landbruksforvaltning…

Eg er i ferd med å selja mjølkekvoten vår og når eg fekk brevet i november om at salet var godkjent så vart eg litt provosert over at dei kunne skriva «Beløpet vil bli utbetalt i mars/april 2012»
Det er faktisk litt vanskeleg å ha kontroll på likviditeten når 135616,25 kroner kjem når det måtte passa SLF i eit 2 månadsperspektiv. I mitt hovud er det slik at 1. mars har eg ikkje kvote meir, altså skal pengane stå på konto 1. mars. Verken meir eller mindre.
Men i november tenkte eg at jaja ein skal velja sine kampar, pengane kjem når dei kjem…

Men så kom me til februar og dråpen som fekk det til å renna over.
Når andre bønder fekk produksjonstilskot på konto og brev med tal på, så fekk eg berre brev om at noko måtte undersøkjast nærmare og at pengane ville komma etter det. OK eg kasta meg på telefonen til landbrukskontoret for å finna ut kva dette betydde. Etter litt att og fram viser det seg altså at SLF held att tilskotet mitt som eg trur er på over 250000,- fordi eg og ein annan bonde deler eit bruk mellom oss, og me har til saman ført 1 dekar meir enn det som finst på dette bruket.
Og så trur jo eg i min lille verden at dette er jo ein bagatell som kan rettast på 5 sekundar med noko som eg har på mitt tastatur som heiter backspace men neidå, så enkelt er det sjølvsagt ikkje. Det skulle teke seg ut – gjera ting enkelt liksom…

Nei no må stakkaren på landbrukskontoret sitja å føra søknadane våre manuelt, gjera alle utrekningar og passa på at alt vert rett, noko som visst tek fleire dagar! Eg er heilt mållaus. Han får ikkje ein gong tilgang til SLF sitt dataprogram av ein eller annan grunn! Alle forstår jo at det ville ha letta arbeidet temmeleg mykje.

Så no kjære landbruksministar har det gått to veker, produksjonstilskotet glimrar med sitt fråver men eg kan jo sjølvsagt trøsta meg med at kvotepengane dei kjem iallfall i mars/april og godt er det!

Nokon må gjera noko med dette ufattelege byråkratiet! At det går an å vera så arrogant! Det er klart at ting skal vera rett og ein skal ikkje ha meir tilskot enn ein har rett på, men det får då vera måte på kor vanskeleg det skal vera å retta opp i ein liten bagatell!

Inga Winjum Rørlien

Kampen mot celletallet...

Så er det på an igjen, enda en gang var tankprøven over grensen på celletall for elitemelk, 240 000 denne gangen. Pokker altså, jeg som trodde jeg hadde alt under kontroll nå! Heldigvis er det geometrisk middel som gjelder, så jeg har sjansen til å hente meg inn igjen…

Jeg var jo oppe i 210 000 på prøven 11.januar. Så har det vært nede i 120 000 og 130 000 i løpet av februar før det nå steg voldsomt igjen. Jeg vet ikke hvilke ku som lager krøll nå, ingen er betente, ingen har slintrer, filteret er helt reint…

Celletall er i følge Storfehelse.no definert slik:
Celletall er antall celler per milliliter melk. Melken inneholder alltid et visst antall celler,
hvite blodceller og avslitte jurceller. Kua mobiliserer hvite blodceller fra blod til melk ved
en infeksjon, mekanisk skade eller ved en fysisk belastning for å forsvare seg
(betennelsesreaksjon). Det er disse cellene som biddrar til økt celletall. Normalt celletall i
melk hos norske kyr er 10 000 til 50 000 celler pr ml.

Jeg har aldri slitt med celletall før, har knapt brydd meg med å sjekke det på tankbillappen. I vinter derimot, har det vært vanskeligere. Celletallet påvirkes av infeksjonsnivået, nyinfeksjonsnivået, antall mastitter, varigheten av mastittene, melkingsteknikk, melkehygiene, melkeutstyr, miljøfaktorer og fôring. Jeg har jo en annen forsituasjon i år enn tidligere, men kyrne skal være godt dekket på forsiden. Melkehygienen er slik den alltid har vært, melkeutstyret også. Men selvfølgelig, en funksjonstest kunne jo kanskje vært på sin plass..

Sist celletallet slo ut på tankprøven var som nevnt like over nyttår. Da hadde jeg heller ingen kliniske symptomer å gå etter. Først tok jeg melkeprøver fra alle kyrne og sendte disse til meieriet.

Resultatet viste at jeg hadde 6 kyr med over 100 000 celler/ml. Fra disse 6 tok jeg speneprøver som ble sendt veterinærinstituttet. Resultatene derfra viste i hovedsak to “syndere”:

Den ene var koagulase negative stafylokokker. Koagulase-negative stafylokokker ( KNS) lever normalt på hudoverflater og slimhinner hos mennesker og dyr, og noen arter har sitt hovedreservoar ute i miljøet. De overlever ikke lenge i juret, men lager et høyt celletall i den perioden de er der.

Mjølkers hender og andre dyr i besetningen kan være viktige smittekilder. En godt fungerende mjølkemaskin og skånsom mjølking regnes som viktig for å unngå KNS-infeksjoner i juret.

Generelt anbefales det ikke å behandle jurinfeksjoner forårsaket av KNS, og slike infeksjoner selvhelbreder i betydelig grad i løpet av sintiden. Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes.

KNS er oftere penicillinresistente enn S. aureus, og det anbefales ikke å behandle disse med antibiotika. Dette er situasjonen hos meg, men siden de stort sett gir celletalløkning i en begrenset periode har jeg valgt å ikke treffe andre tiltak enn å begrense smittemulighetene mellom kyrne.

Den andre “synderen” er Staphylococcus aureus. Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) forekommer hyppigere i speneprøver fra kyr i Norge enn fra kyr i andre europeiske land. S. aureus er best kjent for å forårsake kroniske (langvarige) infeksjoner og kraftige betennelsesprosesser i juret, men dette er ikke alltid tilfelle, noe jeg opplever nå.

Ofte påvises sparsom vekst av S. aureus i prøver fra kyr med normalt celletall. Slike jurinfeksjoner kan selvhelbrede og viser ofte et kortvarig forløp. Dette bør det tas hensyn til når man vurderer tiltak hos kyr med funn av S. aureus i speneprøver. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke påkrevet i laktasjonen, men hva skal man gjøre når celletallet er høyt midt i laktasjonen? Kan jo ikke vente på sintidbehandling når det er et halvt år igjen…

Kronisk infiserte jurkjertler regnes som den viktigste smittekilden, så kyrne kan smitte hverandre gjennom melkemaskinen. Derfor er det viktig å melke disse kyrne til slutt.

Men S. aureus kan finnes på jurhud, i spenekanal, i sår, i puss, i nese, skjede, på kroppshud samt ute i miljøet. Forekomst av S. aureus i speneprøver fra mange kyr er et signal om at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. Kanskje dette er situasjonen her hos meg?

Jeg vurderer å ta kontakt med Tine for å få gjort funksjonstest av melkeanlegget. Jeg hadde jo service på det i romjulen, det har jeg hvert år, men likevel… Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Når mange kyr i en besetning er infisert med S. aureus, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen.

Over 90 % av S. aureus isolert fra mastitt hos ku i Norge er følsomme for penicillin, det er de også her hos meg. Men hver behandling er dyr, en penicillinbehandling koster fort 2000-2500 kr. Så det er en vurderingssak. Men akkurat nå er jeg litt fortvilet over hele situasjonen…

640 Mona på beite i sommer

Sist behandlet jeg 640 Mona. Hun sto med S. aureus på to spener og hadde et selletall på 1 770 000 før behandlingen. Etter behandlingen var celletallet på disse to spenene nede i 10 000 og 20 000, altså flott resultat. De andre kyrne vurderte dyrlegen og jeg til å ikke behandle. 589 Vilde hadde en spene som var litt tvilstilfelle, men Vilde skal til slakt når hun er ferdig med denne laktasjonen, så vi lot det være. Men kanskje det var dumt?

I tillegg er jeg i tvil om de to nyinnkjøpte kyrne 675 Kruslin og 676 Betina. Kruslin hadde over 800 000 på sist veiing, men jeg slo meg til ro med at hun var ny i fjøset, nettopp kommet fra bilen og at det nok roet seg etterhvert. Betina har jeg ikke snøring på hvor ligger.

Nei, det får bli en runde med Schalmtest i kveld og se om jeg finner ut hvem det kan dreie seg om, så får jeg treffe tiltak ut fra det.

I teksten har jeg lånt definisjoner og forklaringer fra Tine og Storfehelse.no

Kuprat

Følges av 23 medlemmer.
Origo Kuprat er en sone på Origo. Les mer
Annonse